lampens lyspære lyser lange lysstråler
strålene stråler seg sinthissende sammen,
slår slasken sanseløst
kjærlighet knuser kjærlig
lampens lunefulle ladninger
lampens lyspære lyser lange lysstråler
strålene stråler seg sinthissende sammen,
slår slasken sanseløst
kjærlighet knuser kjærlig
lampens lunefulle ladninger
Det såkalte månelandings-prosjektet til Stoltenberg er tidens største miljøbløff. Co2- fangst og lagring er svært dyrt, og langt inn i fremtiden. Vi trenger løsninger NÅ, Norge (blant andre) er ikke i nærhenten av å nå de målsettningene vi forpliktet oss i Kyoto-avtalen. Hvis det ikke skal gå til helvete med kloden, trenger vi å kutte drastisk i co2-utslipp innen 2015, senest 2020. Dette er bare få år frem i tid. Da virker det lite logisk logisk å satse på en løsning som Co2- fangst og lagring, som ikke er i nærheten av å være ferdigutviklet, usikker og dyr. I tillegg bidrar ideen om Co2- fangst og lagring til å legitimere økte utslipp, økt utbygging av forurensende energi….Med andre ord: Co2- fangst og lagring kan ikke redde verden, det vil ikke hjelpe oss å kutte utslipp. En annet problem er alt vannet et anlegg for co2-fangst vil kreve, med tanke på at (rent) vann vil bli mangevare i fremtiden…
Hvorfor ikke satse pengene, ressursene på å bygge ut fornybar energi, på å effektivisere strømlinjenettet og energisparetiltak? Det finnes allerede teknologi for solenergi, vindenergi, vannkraft, bølgekraft og bio-energi (f.eks. fra kloakk, matavfall eller kushit). Vi må la oljen ligge, og heller satse på å bli et foregangsland bio-disel (per i dag er det mest energieffektivt å lage bio-disel av alger dyrket i kloakk) og fornybar energi. Vi må droppe gasskraftverkene, og heller bruke gassen direkte i f.eks. bussen, ferjen eller konfyren! Vi må få slutt på bruken av atomkraft og atomvåpen. Vi må spise mindre kjøtt og mer grønnsaker, tofu og bønner (det kan være både sunt og velsmakende
). Det må legges til rette for mer og bedre tog. Det må legges til rette for at det skal være enkelt å ta miljøvennlige valg. Vi trenger politisk vilje til å satse på realistiske løsninger NÅ
Dette handler om deg, dine barn, barnebarn, våre søstre, brødre, medmennesker i hele verden og vår rett til ren luft, rent vann og rent miljø. Dette handler om dyr, insekter, planters leveområder, om å ta vare på miljøet i havene, ta vare på fiskene og korallrevene. Dette handler om å gjøre et forsøk på å overlevere en levelig verden til fremtidige generasjoner av mennesker, dyr og trær.
fem over seks. forsmådd over nattens flyktighet utsetter jeg alarmen. de syv minuttene virker både lengre og kortere. fem på sju. føttene treffer gulvet. kulden trekker inn i kroppen min. sju over sju. løper ned trappene. løper. tolv over sju. stempler meg inn på bussen. busssetet er varmt. puster ut, åpner øynene og ser ut mens bussen kjører og stopper seg ut av byen. Sånn begynner de fleste av mine dager. det er skjelden avvik. til tross for at jeg misliker rutiner/ vaner er jeg selv fanget av dem. ti på åtte. hopper ut av bussen, traver opp mot mitt usynlige arbeide. Tankene stritter imot , men beina fortsetter mekanisk oppover bakken. mye ville stoppet opp om vi la ned arbeidet. åtte. på plass ved linja. så lenge vi fortsetter er det som om vi er usynlige. det er først når vi gjør feil at andre blir bevisst på vårt arbeid. forarget over at vi ikke greier å gjennomføre en slik simpel oppgave ordentlig en gang. vi er maskiner, vi er ikke her. Forventningene om at hendene skal gå fortere og at klokka skal gå seinere senker seg over oss. radio1 gjør meg gal. Samme anmasende sangene om og om igjen. det monotone arbeidet krymper inn i skuldrene mine. for hver dag svinner sakte små biter av meg hen til fortapelse. 2500 stykk. fire. Stempler meg ut. Venter på bussen. Kvart over fire. Sitter på bussen. Kvart over fem; Butikken. Seks; (toro-)middag. TV. Utslitt. Snart natt. Snart morgen. Snart natt
Radioen har gjentatt seg selv og skribble har fått med seg at Frp har gått inn for aktiv dødshjelp… Skribble selv er veldig ambivalent til spørsmålet, og mener å se både positiv og negative sider ved aktiv dødshjelp… Når forslaget om aktiv dødshjelp kommer fra Frp, som vil sende bestemor på anbud, lurer skribble på hvilke intensjoner Frp egentlig har med forslaget… ? Er aktiv dødshjelp Frp sitt nye mantra for å takle utfordringene med eldre-bølgen? Glad skribble ikke er lege, for skribble har ikke lyst til å drepe… uansett…
Hva syns dere?
klem
skyene senker seg
over det kokte hodet mitt
stryker seg umerkelig gjennom
kroppen min
skyene lander
rundt føttene mine
i et kort øyeblikk
ser jeg alle skyene
liggende på engen
før de forsvinner
-lille blomst, jeg kan ei heller få nok av deg …
Se min kjole den er grønn som gresset
Alt hva jeg eier, det er grønt som den
det er fordi, jeg elsker alt det grønne
og fordi en gartner er min venn
men høster liten støtte hos fagforeningen når hun og hennes medsøstre vil ha arbeiderrettigheter;
- Vi skuffet over at våre behov som individer og arbeidere IKKE anerkjennes uttaler Ringblomst. Hvis Ringblomst og hennes medsøstre ikke blir hørt, og ikke får tilgang til fagforeningen advarer de om at aksjoner vil bli neste skritt. Sultestreik nevnes som en av mulighetene… De oppforderer også forbrukerne om å avstå fra slave-melk til deres krav blir hørt.
Det snør. hvite filler haster ned fra himmelen, gjennom skittne ruter. Den gamle radioen synger i fjøset. Spyler tanken og jurapparatene. Vasker alt grundig. Tenker at kjeledressen må få en vask snart. Det er blitt mye større nå. Samdrift med to naboer. Flere kyr å melke, mer maskiner og mindre tid. Av og til fremstår det hele mer som produksjon enn dyrehold. Fyller bøtten med varmt vann og tar med klutene. Kraftforet har de allerede fått. Automatisk med tidsur. Som hver morgen går jeg innerts i fjøset og begynner å jobbe meg ut. Vasker jurene, melker noen stråler for hånd før jeg smetter på melkmaskinen. To og to om gangen. Ser melken strømme ut av jurene og inn i maskinen gjennom rørene. De står kuet og fastspent. Tygger fraværende på silogresset. Triste øyne. Halvveis. Litt anspent når jeg skal ta Ringblomst. Siden hun gav meg en kraftig høyre i fjor vår, har jeg vært avmålt. Det skjer plutselig. Hun snur seg mot meg med et kraftig rykk; “Tror du det er naturlig for oss å produsere 35 liter melk i døgnet?” Forskrekket av den uventetde tale mister jeg kluten på gulvet. Hun fortsetter: “Tror dere vi er fornøyd med å stå her dag ut og dag inn, stuet sammen? Uten mulighet til å gå ut, det meste av året. Vi er ikke maskiner, vi er levende. Vi har behov”
formene fremstår så difuse
dekket av finspunnet tåke.
stadig tettere
alt blir hvitere… eller sortere
vi går i en
skog av skyggetrær
gjennomsiktig stryker de mot oss
ubemerket fortsetter vi
fremover
uten at vi enser det
mister vi sakte
synet.
Tips oss hvis denne bloggen er upassende
Siste kommentarer